#og ne å handle

[8ande]

08.03.2024 - Is og snøv i bedet mitt

[margaret221012]

08.01.2018 - Mildver

[bahainorge]

Feiring for verdens fremtid

Báb og Bahá’u’lláh «vil komme til å forme menneskers måte å tenke og handle på i påfølgende århundrer». Det skriver baha’i-troens øverste organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, i anledning feiringen av 200-årsdagen for Bábs fødsel 28-29 oktober. (Les hele brevet nedenfor.)

I Norge blir det feiringer en rekke steder, blant annet i Oslo, Bærum, Nes, Trondheim, Holmestrand, Lillehammer, Asker, Nedre Eiker, Skedsmo, Tønsberg, Lørenskog, Hurum, Røyken, Drammen, Bergen, Os, Sandnes, Stavanger, Arendal, Moss, Bærum, Bodø, Tromsø. De lokale baha’i-samfunnene markerer begivenheten på høyst ulike måter. Én ting er felles mange steder: «vardebrenning» med andaktstund mandag 28. oktober mellom klokken 21.00 og 23.00.   

«Innvarsler menneskeslektens forening» 

Samme brev sier at Báb og Bahá’u’lláh er guddommelig læremestere som har «innvarslet et nytt stadium i samfunnsutviklingen: stadiet for hele menneskeslektens forening. De åndelige energier som verden mottok ved dem, inngjøt et nytt liv i ethvert innsatsområde, og resultatene av dette er tydelige i den forvandlingen som har skjedd. Den materielle sivilisasjon har gjort umåtelige fremskritt; det er gjort forbløffende gjennombrudd innen vitenskap og teknologi; portene til menneskehetens samlede kunnskap er åpnet på vidt gap. Og bred tilslutning har de prinsipper vunnet som Bahá’u’lláh fremsatte for å oppløfte samfunnet og gi det fremgang, og for å gjøre slutt på systemer for å herske over andre og utelukke dem. Tenk på hans læresetning om at menneskeheten er ett folk, eller at kvinner har samme stilling som menn, eller at alle må få skolegang, eller at fornuftpreget gransking av sannheten må veie tyngre enn fantasipregede teorier og fordommer. På tvers av alle nasjoner sier en stor andel av verdens folk seg nå enige i disse grunnleggende verdiene.» 

Er Bahá’u’lláhs Sak bare én blant mange? 

Brevet oppfordrer alle til å bli kjent med baha’i-troens lære og praksis. Det stiller spørsmål om Bahá’u’lláhs Sak bare er én blant mange edle og berundringsverdige saker i verden. «Eller er den universell og rommer hele menneskeslektens høyeste idealer? Tross alt må en Sak som skal være kilden til varig rettferdighet og fred – ikke for ett sted eller ett folk, men for alle steder og alle folkeslag – være uuttømmelig, må besitte en himmelsk vitalitet som lar den overstige alle begrensninger og omslutte enhver dimensjon av menneskehetens liv. Den må i siste instans ha evnen til å forvandle menneskets hjerte.»  

Læresetninger omsettes i praksis

Brevet slår fast at bahá'í-samfunnet i dag «bestreber seg på å fokusere disse læresetningenes lys på kroniske problemer som plager samfunnene rundt dem.» Dette er noe som gjenspeiler seg i alle bahá'í-samfunn i verden. I Norge samles barn, ungdom og voksne i ulike nabolag og områder, fra sør til nord, for å engasjere seg i praktisk handling basert på de aktuelle behovene i deres nærhet. Som et eksempel samles ungdom i alderen 12-15 år for å analysere de konstruktive og destruktive kreftene i samfunnet. De reflekterer over spørsmål som: hvordan kan vi forbedre våre nabolag, ha bedre vennskap og bedre forhold på skolene ettersom en god utvikling bare er mulig ved å forbedre både de materielle og åndelige delene av samfunnet samtidig.

Brevet fra Det Universelle Rettferdighetens Hus, oktober 2019:  

Til alle som er kommet for å hylle ham som bebudet et nytt daggry 

Inderlig elskede venner! 

La oss gjøre oss noen tanker i fellesskap. Når en guddommelig læremester fremtrer i verden, en person med læresetninger som vil komme til å forme menneskers måte å tenke og handle på i påfølgende århundrer – hva ville vi vente oss i en slik dramatisk, jordrystende stund? 

Hver gang en slik læremester fremtrer, er dette en avgjørende begivenhet som driver sivilisasjonen videre fremover, slik det er nedtegnet i de hellige skrifter hos verdens store trossamfunn. Den åndelige impuls som enhver av dem har brakt i løpet av historien, har gjort det mulig å utvide aksjonsradiusen for menneskers samarbeid fra klanen til stammen, til bystaten og til nasjonen. Og hver av disse store læremestre har lovet at etter en tid ville en annen guddommelig skikkelse vise seg, en som man burde forvente skulle komme, med en innflytelse som ville forandre verden til det bedre. Det er derfor ikke til å undres over at da Báb – født for to hundre år siden og nå hyllet av oss – fremtrådte, så førte det til en brytningstid uten sidestykke i landet der han ble født. Som for alle slike skikkelser ble det, i den stund da han fremsto, utløst sterke åndelige krefter – men dette ble ikke ledsaget av noen synlige begivenheter. Isteden foregikk det i en sen kveldsstund en samtale i en beskjeden persisk bolig mellom en religionsstudent og dennes ungdommelige vert, og i løpet av samtalen åpenbarte verten at han var Den Lovede, den guddommelige læremester som hans gjest hadde vært på leting etter. «Se nøye etter,» bemerket han. «Den personen [det ble] siktet til, kunne det kanskje ikke være meg?» Det er denne unge mannen, Báb, vi hyller som den som ved sitt komme – etter tusen års forløp – enda en gang lot den guddommelige ledelses lys skinne over menneskenes verden. 

Alt det som senere har skjedd, utviklet seg fra dette første øyeblikket. Bábs skrifter fløt i rikt monn fra hans penn; de avdekket dype sannheter, avfeide overtroiske forestillinger som hersket på hans tid, tilskyndet folk til å innse hvilken viktig tid det var, refset hykleriet hos deres ledere og kalte verden til å praktisere et opphøyet levesett. «O jordens folkeslag!» erklærer han i ett av sine større verk. «Sannelig, Guds strålende lys har vist seg midt iblant dere … så dere kan bli ledet rett til fredens veier og med Guds tillatelse kan tre ut av mørket over i lyset og inn på denne sannhetens vidstrakte sti.» Han innflytelse spredte seg uvanlig raskt og nådde ut over Persias grenser. Folk som iakttok det som foregikk, ble forbløffet av hvor hurtig tallet på hans tilhengere økte, så vel som av hvor uovertruffent modig og hengivent de handlet. Beretninger om Bábs liv – den raske buen det beskrev og det tragiske drama som avsluttet det – fikk vitebegjærlige sjeler til å reise til Persia og foreta ytterligere undersøkelser, og de inspirerte til at hans person en rekke ganger ble hyllet på kunstnerisk vis. 

Bábs strålende lys virker desto mer blendende i kontrast til mørket i det sosiale miljø som hersket da han fremtrådte. Det nittende århundres Persia befant seg langt borte fra storhetstiden da landets sivilisasjon var gjenstand for verdens misunnelse. Nå hersket det uvitenhet; meningsløse dogmer ble ikke trukket i tvil; utbredt korrupsjon økte ulikhetene. Religionen, som hadde vært grunnlaget for Persias tidligere velstand, var blitt et legeme uten en livgivende ånd. Hvert år som gikk, bød ikke de underkuede massene på annet enn skuffelse og håpløshet. Undertrykkelsen var fullstendig. Da kom Báb som et uvær om våren for å renske og rense, for å rykke en egensindig tidsalders visne og utbrukte sedvaner opp med rot og vaske bort hindrende støv fra øynene hos dem som var blendet av en illusjon. Men Báb hadde et spesielt mål for øye. Han strebet etter å forberede folk på at snart ville Bahá’u’lláh komme – den annen av de to lyskilder som var bestemt å skulle skjenke menneskeheten nytt lys. Dette var hans mest vedvarende tema. «Når Bahás Dagstjerne stråler frem over evighetens horisont,» lærte han sine tilhengere, «påhviler det dere å fremstille dere for hans trone.» 

Således opplyste Báb og – med enda sterkere glans – Bahá’u’lláh et samfunn og en tidsalder som var hyllet i mørke. De innvarslet et nytt stadium i samfunnsutviklingen: stadiet for hele menneskeslektens forening. De åndelige energier som verden mottok ved dem, inngjøt et nytt liv i ethvert innsatsområde, og resultatene av dette er tydelige i den forvandlingen som har skjedd. Den materielle sivilisasjon har gjort umåtelige fremskritt; det er gjort forbløffende gjennombrudd innen vitenskap og teknologi; portene til menneskehetens samlede kunnskap er åpnet på vidt gap. Og bred tilslutning har de prinsipper vunnet som Bahá’u’lláh fremsatte for å oppløfte samfunnet og gi det fremgang, og for å gjøre slutt på systemer for å herske over andre og utelukke dem. Tenk på hans læresetning om at menneskeheten er ett folk, eller at kvinner har samme stilling som menn, eller at alle må få skolegang, eller at fornuftpreget gransking av sannheten må veie tyngre enn fantasipregede teorier og fordommer. På tvers av alle nasjoner sier en stor andel av verdens folk seg nå enige i disse grunnleggende verdiene. 

Selv om argumenter mot disse verdier tidligere var begrenset til den seriøse tenknings ytterste utkanter, dukker de likevel også opp i samfunnet igjen, og det er en påminnelse om at idealer må befestes av kraften i et åndelig engasjement. For én ting er å anerkjenne noe i prinsippet; noe ganske annet er å omfavne det av hele sitt hjerte, og enda vanskeligere er det å omdanne samfunnet på måter som gir et kollektivt uttrykk for dette. Det er likevel det som er målet for samfunn som dukker opp verden over og er formet etter Bahá’u’lláhs lære. Disse samfunn bestreber seg på å fokusere disse læresetningenes lys på de kroniske problemer som plager samfunnene rundt dem; de lager praktiske handlingsprogram basert på åndelige formaninger. Dette er samfunn som under alle omstendigheter går i brodden for skolegang for både jenter og gutter, som holder seg til et utvidet begrep om gudsdyrkelse der arbeid utført med et tjenende sinn inngår, som ser hen til åndelige ambisjoner snarere enn egeninteresse som en varig kilde til inspirasjon, og som innprenter en besluttsomhet om å fremme forvandling for individ og samfunn. De søker å få i stand åndelig, sosial og materiell fremgang på samme tid. Dette er fremfor alt samfunn som definerer seg selv gjennom sitt engasjement for menneskehetens enhet. De verdsetter det rike mangfold som representeres av hele verdens slekter samtidig som de hevder at ens identitet som medlem av menneskeslekten har forrang fremfor andre identiteter og forbindelser. De bekrefter behovet for en global bevissthet grunnet på en felles bekymring for menneskeslektens velferd, og de regner alle jordens folkeslag som åndelige brødre og søstre. Bahá’u’lláhs tilhengere er ikke tilfredse med kun å tilhøre slike samfunn, og derfor gjør de en vedvarende innsats for å innby likesinnede sjeler til sammen med dem å finne ut hvordan man iverksetter hans læresetninger. 

Dette bringer oss til det springende punkt i vårt anliggende. Det foreliggende emne er av en utfordrende art og krever oppriktighet. Det finnes mange edle og beundringsverdige saker i verden, de utgår fra bestemte perspektiver og er verdifulle hver for seg. Er Bahá’u’lláhs Sak bare én blant dem? Eller er den universell og rommer hele menneskeslektens høyeste idealer? Tross alt må en Sak som skal være kilden til varig rettferdighet og fred – ikke for ett sted eller ett folk, men for alle steder og alle folkeslag – være uuttømmelig, må besitte en himmelsk vitalitet som lar den overstige alle begrensninger og omslutte enhver dimensjon av menneskehetens liv. Den må i siste instans ha evnen til å forvandle menneskets hjerte. La oss derfor, på samme måte som Bábs gjest, se nøye etter. Har ikke Bahá’u’lláhs Sak nettopp disse selvsamme egenskaper? 

Hvis læresetningene brakt av Bahá’u’lláh er det som vil sette menneskeheten i stand til å skride fremover til enhetens høyeste nivåer, da må man gjennomsøke sjelen etter riktig respons. De mange som anerkjente Báb, ble kalt til heltemot, og deres storslagne respons er nedtegnet av historien. La enhver som er våken overfor verdens tilstand og overfor de vedvarende onder som bringer innbyggernes liv ut av lage, gi akt på Bahá’u’lláhs appell om uselvisk og standhaftig tjeneste – heltemot for denne tidsalder. Hva annet vil redde verden enn innsatsen gjort av utallige sjeler som hver og én gjør menneskehetens velferd til sitt fremste, sitt dominerende anliggende?

[oysteinaurlien]

Karl Johans gate som flerbruksgate

Øystein Aurlien vil ha årlig sommerservering i Karl Johans gate og ber kommunen om hjelp.

(Dette er en kronikk publisert på NE nyheter, nå Estate Nyheter, 24. november 2016)

NE kronikk-forfatteren er Øystein Aurlien, Han er leder av Strøksforeningen Studenterlunden, og Senterleder Paleet, for KLP Eiendom.

10. november overleverte jeg et notat til Byrådsavdelingen for Byutvikling. Hensikten var å etterlyse konkret dialog, vilje og handling for å videreføre de fantastiske erfaringene som er gjort med Sommerservering på Karl Johan.

Det var også et ønske og “rop om hjelp” for å få til en dialog med forvaltningen i Oslo, for å kunne spare tid og ressurser både i det offentlige og private, og unngå at det nok en gang blir et stort “NEI!” til noe hele Oslo ønsker. Det var også for å kunne videreutvikle noe positivt, til å bli noe byen kan være enda mer stolt av fremover. Og som gjør sentrum mer tilgjengelig og attraktiv for folk. Det er faktisk slik at handelen i Oslo ønsker mindre biler i gatene, og mer folk.

Samtidig ble det gjort en fantastisk Bylivsundersøkelse i 2014, presentert med braks og bram. Det var Gehl Architects som sto for den, og som også kom med svært mange innspill – som nå burde følges opp. Som f.eks. om Karl Johans gate. I Bylivsundersøkelsen er aksen fra Slottet til Oslo S anbefalt å videreføres fullt og helt, og ikke slik den er nå – bilbasert den ene halve og gågate den andre. La hele Karl Johans gate bli en flerbruksgate der bilene må vike og folk vil gå, gjerne etter modell fra Wien og Mariahilferstrasse.

Jeg gleder meg til å få en tilbakemelding på notatet og initiativene. Oslo har dårlig tid, og handel og næringsliv står klare til å bidra.

Notatet gikk som følger:

Jeg viser til tidligere dialog og samarbeid om å få til Sommerservering på Karl Johan.

Dette er et prosjekt som har blitt brukt som et godt eksempel av «Bilfritt Byliv» – på hvordan næringsliv og det offentlige kan samarbeide om å skape positive, grønne og bilfrie opplevelser i Oslo sentrum. Dette på tross av sterk motstand i forvaltningen hvert eneste år etter sommeren 2013.

Sommerserveringen på Karl Johan har samtidig vært en ubetinget suksess, både i promoteringen av Oslo overfor tilreisende, overfor Oslos befolkning, men også som et vellykket prosjekt for handel og servering. Selv butikkene var kritiske til Sommerserveringen, da de var redde for at fjerning av gateparkering ville fjerne kundene. Det har ikke skjedd. Tvert i mot har besøk og handel økt. Sommerserveringen har skapt et positivt byliv, og gjort området til en attraksjon og destinasjon.

Både Plan- og Bygningsetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren, Politiet, m.fl. har hvert år vært kritiske til prosjektet. Undertegnede har måttet årlig bruke 20% av sitt årsverk, samt betydelige ressurser på arkitekter, for å sikre god fremdrift og purre på frister i saksbehandlingen. Det har blitt jobbet iherdig for å få til god dialog med alle parter, for å kunne sikre å rekke alle saksbehandlingsfrister. Vi har måttet søke dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate, og fått avslag på bakgrunn av høringsrunder med ulike instanser. Det har endt med at det har vært nødvendig med politiske beslutninger, som vi i Strøksforeningen er veldig takknemlige for.

Når vi hvert år må kjøre samme prosess, er det umulig å kunne rekke å gjøre forbedringer eller endringer. Det er umulig for restaurantene å kunne investere i bedre og mer funksjonelle møbelløsninger, da det ikke er lønnsomhet i det. Det er ikke noen forutsigbarhet i prosjektet, slik det foreligger p.t., som gjør det utfordrende å skape nytekning og løsninger bedre tilpasset byens behov og ønsker for en gate som Karl Johans gate.

For å komme videre vil vi be om tilbakemelding på følgende:

1. Det gjøres et politisk vedtak om at Sommerserveringen i Karl Johans gate er et positivt bidrag til et levende og bilfritt byliv, og at dette skal følges opp og støttes i forvaltningen.

2. Plan- og Bygningsetaten bes gi en dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate på minimum fire år, for å kunne omfatte servering og alternativt bruk av gaten.

3. Det besluttes at prinsippene anbefalt i Bylivsundersøkelsen 2014 om Karl Johans gate følges opp, og at gaten skal ha som mål å bli en flerbruksgate der gående har prioritet (gjerne etter modell fra Mariahilferstrasse i Wien).

4. I fjerningen av gateparkeringsplasser i Rådhuskvartalet sommeren 2017 oppfordrer vi til et økt samarbeid/koordinering mellom Strøksforeningen Studenterlunden og prosjektet, slik at flere gårdeiere, næringslivsaktører, hoteller, butikker, restauranter, m.fl. oppfordres til å organisere seg. Dette vil være et viktig bidrag for å oppfylle målene om Bilfritt Byliv innen 2019.

Vi har hatt og ønsker et fortsatt godt samarbeid med Oslo Kommune, til beste for sentrumshandelen og det levende bylivet handelsaktørene skaper.

(Etter at kronikken ble publisert og etter noe purringer ga PBE dispensasjon fra reguleringen av Karl Johans gate for Sommerservering for både 2017 og 2018).

[oysteinaurlien]

Gåbyen Oslo

Det som kjennetegner Oslo mer enn andre byer, er at i Oslo går folk.

(Denne kronikken ble publisert 9. juni 2016 på NE Nyheter, nå Estate Nyheter)

Kronikk av Øystein Aurlien, Senterleder Paleet. Illustrasjonsfoto fra Torggata: Thon Eiendom.

I disse dager kan engasjerte byfolk knapt unngå å gå på ett byutviklingsseminar daglig. Det er flott. Og på toppen av det hele har Oslopakke 3 blitt vedtatt, etter lange drakamper. Nå blir det fart på kollektivsatsingen, som Europas hurtigst voksende by virkelig trenger. Men, så slår det meg at retorikken om «bilfritt» har gjort at vi helt har glemt kjernen, det som kjennetegner Oslo mer enn andre byer: I Oslo går folk!

Det skal de ha, vårt nye byråd: De har fått til et solid engasjement om Oslo som fremtidig miljøby. Debatten har vel heldigvis nå også kommet dit at ingen tror noe på at Oslo sentrum skal bli bilfri. Det er ikke praktisk mulig, og heller ikke hensiktsmessig. Et hermetisk bilfritt sentrum frarådes av de fleste fageksperter. «Bilfritt» er bare et ord, for å fortelle om intensjoner og mål. Men målet er egentlig et annet. Det handler om politisk retorikk. Faktum er at det er bylivet som skal løftes frem, og der er vi alle enige. Så derfor har «bilfritt sentrum» bidratt til å få et fokus om hva det egentlig handler om – å gjøre sentrum attraktivt og tilgjengelig for enda flere mennesker. Det handler om å samarbeide om å få folk til å ha lyst til å bo, oppholde seg, handle, oppleve og jobbe i sentrum. Da må luftkvaliteten bedres, og tilgjengeligheten økes. Check! Dette er vi alle enige om.

På Oslo Kommunes Bylivsseminar, for introduksjonen av det nye kommunale prosjektet «Bilfritt Byliv», presenterte flere av foredragsholderne tall som tydelig viser at Oslo er en gåby. I Oslo foregår bare 4% av trafikken på sykkel, mot 37% i København. Det unike med Oslo er at hele 29% av trafikken er gangbasert, mot under 4% i København og under det halve i Stockholm. Dette er et budskap som totalt har blitt overskygget av enkeltes sterke ønske om å løfte frem sykkelen som det eneste saliggjørende. I denne iveren har de glemt å se på realitetene, byens styrker, det som er bra for både miljø og trivsel: Folk går i Oslo. Dette må løftes frem. Hvorfor ikke heller gjøre det enklere å gå?

Vi bor i en by og jobber i et sentrum der folk trives med å gå. Avstanden fra Aker Brygge til Oslo S er ikke lenger enn fra den ene enden til den andre på Sandvika Storsenter. Der inne går folk gladelig. Og de kan enkelt bære med seg posene, som er bra for handel (og handel er avgjørende for et levende byliv, sier Transportøkonomisk Institutt). På Sandvika Storsenter har de 2500 parkeringsplasser, og det er gratis å parkere. Folk kan faktisk velge å parkere i enten den ene eller andre enden av storsenteret, for å slippe å gå alt for langt.

I Oslo sentrum er det i underkant av 7000 parkeringsplasser i parkeringshusene, og det er mye ledig kapasitet. Både på ettermiddager og i helgene. De rundt regnet 15 parkeringshusene er stort sett i utkanten av Ring 1, som mange skisserer opp som grensen til de bilfrie sonene (eller «folkefylte sentrum», som jeg liker å kalle det). Derfor vil jeg her komme med følgende forslag til Oslo Kommune: Start umiddelbart med å fortelle alle som vil komme til Oslo sentrum hvor det finnes ledig parkering.

Dette er et effektivt grep for å få flere til å gå og færre til å kjøre bil. Og for ordens skyld er jeg sikker på at parkeringsselskapene gjerne vil bidra til å få mer trafikk ned i parkeringshusene sine.

Så kan dette kanskje være et bidrag til at Oslo sentrum får en fortsatt oppgang i sin andel av Oslohandelen. For første gang på 15 år økte sentrumshandelen i 2015 sin andel av Oslos totale handel. Det er en utvikling som bør fortsette, dersom Oslo skal nå sine miljømål.